Sende manus til forlag

Skal du sende manus til forlag? Sjekk disse 6 punktene først. Det vil umiddelbart gjøre fortellingen din mer tilgjengelig og lettlest – og kanskje er det nettopp disse små detaljene som gjør at du kommer gjennom nåløyet. Her får du også noen gode tips fra en redaktør med over tjue års erfaring fra de største forlagene.

Av: Thomas Winje Øijord

Ok, la oss først se på det helt grunnleggende som bør være på plass før du sender manus til forlag: god orden. Man skulle kanskje tro at forfattere og blivende debutanter flest sørget for dette, men overraskende mange sender fra seg manus som er rotete og vanskelige å lese. Ikke la de formelle detaljene ødelegge den gode historien din!

6 punkter som skal være i orden før du sender manus til forlag

1. Bruk rett font

Teksten din bør være skrevet med en anerkjent font som bidrar til god lesbarhet. Bruk Times New Roman eller Garamond i 12 punkt størrelse.

2. Ha korrekt linjeavstand

Linjeavstanden i dokumentet ditt skal være 1,5 linjer. Det bidrar til å gjøre teksten enklere å lese.

3. Bruk riktig form for avsnitt

Avsnitt er viktige. De bidrar til god struktur i teksten. Det er i hovedsak to måter å lage avsnitt i teksten på. Den enkleste måten er hardt linjeskift og innrykk.

Det ser slik ut, og er metoden du skal bruke mesteparten av tiden, for eksempel i dialoger og ved mindre tidshopp og sceneskifter.            Trenger du et større brudd, bruker du blanklinje. Slik …

Merk at det ikke skal være innrykk etter blanklinje.

Du kan være like sparsom med blanklinjer som du er raus med innrykk. En blanklinje passer fint når du gjør store hopp i tid.

Hvis du tenker på avsnitt som et hierarki, kan innrykk være nederst, blanklinje i midten og nytt kapittel på toppen.

4. Form dialogen best mulig

Dersom du har dialog i teksten din, må du følge samme form gjennom hele manuset.

            «Hvordan gjør jeg det på best mulig måte?» spør du.

            «På denne måten», svarer jeg. «Med innrykk og anførselstegn.»

5. Ordne alle kapitlene

Du skal bruke samme font og størrelse på alle kapitteltitler eller kapitteltall. Når du begynner på et nytt kapittel, kan du godt begynne på en ny side. Da blir kapittelskiftet enda tydeligere for leseren.

6. Legg følgebrevet ved siden av manuset

Hvis du må sende et følgebrev, legg det som et eget dokument ved siden av manuset ditt. I de aller fleste tilfeller trengs ikke et eget følgebrev - bruk i stedet selve e-posten til å fortelle det viktigste – i helt korte trekk. Forlagene er ikke like interesserte i historien bak manuset, eller din vurdering av manuset, som de er i selve manuset.

Har du fått ryddet opp i det formelle, formatert dialogen og rensket opp i alle avsnitt? Godt jobba – og lykke til! Men vent litt, hør hva den erfarne redaktøren, med mange år bak seg som ansvarlig for forlagets alltid voksende manusbunke, mener om saken.

Innsidetipsene til deg som skal sende manus til forlag – intervju med redaktør og forfatter Nicolai Houm

Hva er det viktigste å tenke på når man skal sende manus til forlag?

Det viktigste er at du inkluderer et manus. Det holder ikke å fortelle om en ide eller noe du har lyst til å skrive. Manuset må være skrevet, det er teksten forlaget bedømmer. Deretter ville jeg sett på begynnelsen. Klarer du å engasjere leseren i løpet av den første siden eller enda bedre: det første avsnittet? Gå rett på handling, unngå opphopning av eksposisjon i begynnelsen. Nesten alle manusene jeg får inn begynner med mengder av eksposisjon. Det vitner om at forfatteren enten ikke har innsikt i grunnleggende fortellerteknikk, eller prøver å bli kjent med sin egen fortelling. Siste punkt i et noe kort svar er: Du må ha lest nok til å skjønne hvilken sjanger du skriver i – hva forventer forlaget (og leserne) av sjangeren, og oppfyller du forventningene? Har du kontroll på disse tre punktene, så er du kommet lengre enn mange andre. Husk også at manuset skal fremstå ryddig og ordentlig – det er lett for en redaktør å se om du virkelig bryr deg om teksten din og at du har lest gjennom manuset flere ganger og rettet ting underveis.

Hva bør man inkludere av ekstraopplysninger, for eksempel CV eller tidligere skriveerfaring?

Du bør inkludere veldig lite. Dersom du leverer en lysende tekst, kun med kontaktinformasjon, så vil du virkelig imponere redaktøren. CV er det ingen som bryr seg noe særlig om. Jeg har i hvert fall aldri antatt noen på bakgrunn av en CV! De beste følgebrevene er maks syv linjer lange. Forlag får gjerne 600 til 1200 manus i året. Følgebrev har derfor ingen tid til. Ofte blir følgebrevet også et innsalg, men innsalget er jo allerede der, i form av manuset. Jobb godt nok med fortellerteknikken og teksten din, og la manuset tale for seg selv.

Skal manuset være ferdig eller kan man sende et utdrag?

Du kan fint sende et utdrag så lenge det er langt nok til at redaktøren kan danne seg et inntrykk av teksten og historien. Noen få tror de kan friste redaktøren med en smakebit på manuset – uten å inkludere hele teksten. Det faller alltid gjennom. Leverer du bare litt tekst, så er det fordi du ikke er kommet lengre. Og det må du gjøre redaktøren oppmerksom på i følgeteksten.

Hva med synopsis – er det en god ide å inkludere?

Synopsis er viktig dersom du bare leverer deler av en bok. Hvis du derimot leverer et fullstendig manus, så er et synopsis unødvendig. Ingen leser det. Dersom manuset er veldig dårlig, leser redaktøren bare et avsnitt. Liker han teksten, leser han en side eller to. Og dersom manuset er knallbra, leser han hele. Synopsis er derfor som hovedregel unødvendig.

Er det enkelte deler av manus som er viktigere enn andre når man skal sende inn til forlag?

Begynnelsen. Uten tvil. Skal du bare sende et utdrag, send begynnelsen. Og det er også viktig å bruke mest tid på de første sidene når du bearbeider manuset ditt. Du skal fenge leseren og slå an en god tone. Det gjelder også for redaktøren som skal bedømme manuset. Legg derfor mye arbeid i de første sidene. Gå rett på handlingen og spar eksposisjon til senere.

Kan man sende til flere forlag samtidig?

Ja, det kan du. Og folk gjør det. Men da må du opplyse om det i følgebrevet. Jeg tror imidlertid ikke at det lønner seg å sende til flere samtidig. Det kan bidra til å stresse redaktøren, som føler at han eller hun må lese før andre forlag. Det betyr at du hever lista for deg selv – du sier på en måte at dette er så bra at forlagene må kappes om å få anta manuset. Når redaktøren da leser, så kan han raskt tenke at «nei, dette var jo ikke så bra» og deretter legger han manuset til side. I tillegg viser det at du sender manuset til flere forlag samtidig, at du ikke bryr deg om forlagets profil. Jeg anbefaler deg å sende manus til ett og ett forlag. Hvis skriving er drømmen din, ta deg tid til å vente på forlagene.

Jeg ble refusert – er jeg dårlig til å skrive, da?

Nei. Refusjon er ikke en indikator på at du er dårlig til å skrive. Det er kanskje én prosents sjanse for å få en konsulentuttalelse eller en hyggelig tilbakemelding. Forlagene har ikke tid til å gi noe annet enn standardavslag fordi de får så mange manus hvert eneste år. Dessuten er redaktører også vanlige mennesker, kanskje din bok ikke traff akkurat denne gangen. Det betyr ikke at boken din er dårlig. Jobb videre og prøv igjen.

Få en PDF med knallgode skriveråd – gratis!

Forfatterdrømmer kan være begynnelsen på noe virkelig stort! I denne PDF-en får du våre beste skriveråd og metoder – helt uten forpliktelser. Det kan hjelpe deg når du skal sende manus til forlag.

Er du klar for å ta skrivingen din på alvor?

Møt instruktørene på forfatterkurs.no

Vi har samlet erfaring, bok for bok, år for år. Som forlagsredaktør har Nicolai Houm fulgt 261 bokprosjekter fra innsending til utgivelse. Thomas Winje Øijord er gründer og driver et byrå for innholdsproduksjon. Vi er begge etablerte forfattere som utgir bøker på de store, anerkjente forlagene. Nå hjelper vi deg!