Hvordan gi ut bok

Du skriver og har en drøm om å gi ut bok på forlag – eller kanskje du vil publisere på eget forlag, såkalt selvpublisering? Her finner du fire punkter som tar for seg alle deler av skriveprosessen – fra ideen til du kan sende manuset til forlag.

Av: Thomas Winje Øijord

Bruk denne artikkelen som grunnlag når du vurderer om du virkelig er klar til å gi ut en bok. På sitt beste er skriving et kall, noe vi trekkes mot og gjør, nesten uten å velge det selv. Samtidig er skriving også et håndverk (som vi kan lære og stadig bli flinkere til), og tidvis kan det være et tungt og demotiverende arbeid. Men kanskje er det nettopp derfor vi som skriver, synes det er så tilfredsstillende?

1. Det begynner med den gode ideen

Kimen til en god idé kan være hva som helst. Det kan være en slående setning, en bestemt scene eller en spesiell karakter. Men dette er ikke selve ideen. En karakter eller en enkelt scene blir ikke en bok på 300 sider. Ideer må utvikles. Historier skal, som du kanskje husker fra norskundervisningen, ha en begynnelse, en midt og en slutt. Det skal ideer også ha.

Kan du oppsummere en komplett handling på cirka en A4-side? Der har du ideen din – ferdig utviklet. Har du bare en god scene uten en start og en avslutning? Det er kimen til en ideen, og du vil neppe få napp hos et forlag med en slik uutviklet kime. Antakelig vil du også slite med å fullføre manuset, fordi du ikke vet hva du skal skrive etter at enkeltscenen er ferdigskrevet. Utvikle kimen din til en fullstendig bokidé – først da vet du om ideen er god eller ikke.

2. Selve skrivearbeidet er i gang

Når du vet hva og hvem du skal skrive om, begynner arbeidet. Og det varer lenge. Fra du har ideen på plass til et presentabelt førsteutkast er klart, så kan du regne mer eller mindre ett årsverk. Ofte mye mer, sjelden mindre. Få av oss har anledning til å skrive på heltid – skrivejobben kommer i tillegg til vårt øvrige arbeid.

Det er en rekke momenter du må ha kontroll på allerede fra start, for eksempel fortellerstemme. Bruker du personal eller autoral fortellerstemme? Skifter du synsvinkel eller har du én hovedperson du følger gjennom hele historien? Evner du å skildre scener og følelser for leseren eller formulerer du påstander (som «hun var trist»), som vi ikke klarer å leve oss inn i, og som slett ikke vekker sympati i oss?

Og hva med karakterene – er de troverdige? Og skiller de seg fra hverandre eller snakker alle likt og bruker de samme ordene? Sjonglerer du med tiden? Har du ulike plottlinjer og karakterutviklingslinjer? Og ikke minst: Spiller alle linjene på lag med hverandre og grunnideen din?

Når du kommer så langt som til siste punkt ovenfor, er du over på struktur, og selv om mye av det strukturelle arbeidet med manus er noe du kan gjøre underveis i skriveprosessen, så tar du med deg mesteparten av arbeidsmengden over til neste fase, nemlig manusredigering.

3. Du redigerer og strukturerer manus – det lange oppløpet

Sjansen er stor for at du etter hvert må skrive store deler av boken flere ganger. Passasjer som ikke fungerer må du stryke (uansett om det er 2 eller 80 sider). Nye scener må på plass. Hver setning og hvert kapittel skal ha en funksjon – alt av innhold skal bære frem ideen du formulerte i trinn én. Innhold som ikke bærer frem ideen, kaller vi ofte «løse tråder» eller digresjoner.

Kapitlene skal avsluttes på rett sted. Og som regel er det bare ett sted som bygger spenningen på best mulig måte. Har du funnet det riktige stedet? Alle vendinger og overraskelser i boken må plantes og bygges opp på forhånd. En overraskelse skal ikke bare være overraskende, den skal også gi mening og være en naturlig følge av noe vi har lest på forhånd. Da blir overraskelsen også troverdig, og det er en forutsetning for at vi skal sette pris på den.

Kjenner du til begrepet «deus ex machina»? Det betyr «gud i maskinen» og er på mange måter en kardinalsynd i skrivingen – nettopp noe denne redigeringsprosessen skal luke ut eller tette igjen.

Når karakterene dine er troverdige og har fått en spennende og interessant utvikling – samtidig som plottet er minst like troverdig som karakterene, men samtidig overraskende (uten at du trekker noe «opp av hatten» som en annen «gud i maskinen») – så kan du ta fatt på neste fase i arbeidet.

4. Språkvask – innspurten som aldri tar slutt

Word-dokumentet lyser mot deg fra skjermen i all sin prakt. Historien er der, alle de gode vendingene, hvert trinn i plottet er solid plantet på foregående sider, karakterene dine lærer dyrekjøpt livskunnskap og vender hjem fra eventyret som et nye mennesker.

Men hva med språket og de litterære virkemidlene? Har du hatt tid til å spissformulere setningene, finjustere ordvalget og finne de originale bildene? Antakelig ikke – selv om du tror det. Nå skal du lese vi gjennom dokumentet på skjermen. Du retter alle skrivefeil, sørger for at dialogen er i rett format, at avsnitt og kapittelinndeling er enhetlig, du stryker unødvendige småord, stryker klisjeene og de velbrukte frasene og vrir hjernen for å komme opp med noe eget og originalt – ord, vendinger og bilder som vil glede leseren og få leseren til å se verden med nye øyne.

Så går du tilbake til start og leser på nytt. Nå ser du på tempo og dynamikk i setningene. Hvordan flyter teksten, hvor stopper du opp og nøler? Stusser du ved noe, selv uten å vite sikkert hva du stusser ved, så er det et symptom på at setningen må skrives om. Og jammen tar vi ikke med oss overraskende mange skrive- og formateringsfeil som vi overså i forrige runde.

Men vi er stadig ikke ferdig. Etter gjennomgangen på skjermen, trykker vi på print. Dokumentet skal ut på papiret, og vi gjør det samme igjen – men rødpennen i hånden. Språklig stil og litterære virkemidler, dynamikk og tempo, flyt og formattering. Alt skal rettes. Og føres inn.

Så printer du på nytt. Denne gangen leser du høyt – hvert bidige ord og setning, som om du leser for et publikum. Stadig med pennen i hånden. Merker du hvor det lugger? Stryk og skriv om. Noen gjentar dette 10, 20 eller 30 ganger. Andre nøyer seg med et par gjennomganger. Vi må vite når vi skal si stopp, men det er sjelden så tidlig som vi gjerne skulle ønske.

Du er klar for å gi ut boken – nesten

Nå endelig er du klar, boken er gjennomskrevet. Historien er så god som du kan få den på egen hånd. Det er på tide å sende manuset til et forlag. Og får du napp hos forlaget, vil antakelig gleden over anerkjennelsen gi deg utholdenhet til å gjenta store deler av prosessen enda en gang. For nå vil redaktøren ha et ord med i laget. Men det er selvsagt greit – du er på vei til å debutere!

Ikke 100 prosent klar med manuset ennå?

Føler du at du ikke helt har kontrollen på verdivendinger, litterære virkemidler, struktur og spenningsoppbygning, tempo og dynamikk eller skjønnlitterære fallgruver? Sliter du med skrivesperre eller manglende motivasjon midt i arbeidet? Fortvil ei – gjennom Forfatterkurs.no lærer du alt som er nødvendig for å lykkes som forfatter i Norge i dag. Vi hjelper deg gjennom hele prosessen.

Skriving er et håndverk. Tilegn deg kunnskapen før du kaster bort verdifull skrivetid på noe som aldri vil bli et vellykket manus eller som du må bruke utallige måneder på å skrive om – igjen og igjen – fordi du ikke vet hvorfor noe fungerer bedre enn noe annet. Lær innsidetipsene av noen som har årevis med erfaring som redaktører og forfattere på de største forlagene. Du kan begynne på forfatterkurset vårt når du selv vil – og du fullfører i ditt eget tempo.

Få en PDF med våre beste skriveråd – helt gratis

Forfatterdrømmen kan være begynnelsen på noe stort! Her får du våre beste skriveråd og metoder – helt uten forpliktelser.

Er du klar for å ta skrivingen din til neste nivå? Meld deg på e-postlisten vår for å få gratis skriveråd.

Hvordan gi ut bok? Lær håndverket allerede i dag

Få tilgang til forfatterkurset i løpet av få minutter – fullfør læringen i ditt eget tempo. Hvorfor ikke skrive med selvtillit og tyngde?